Forhindrer filtrerte pipettespisser virkelig krysskontaminering og aerosoler?

I et laboratorium tas tøffe avgjørelser regelmessig for å finne ut hvordan man best kan utføre kritiske eksperimenter og testing. Over tid har pipettespisser tilpasset seg laboratorier over hele verden og gir verktøyene slik at teknikere og forskere har muligheten til å gjøre viktig forskning. Dette gjelder spesielt ettersom COVID-19 fortsetter å spre seg over hele USA. Epidemiologer og virologer jobber døgnet rundt for å finne en behandling for viruset. Filtrerte pipettespisser laget av plast brukes til å studere viruset, og de en gang så store glasspipettene er nå slanke og automatiserte. Totalt 10 pipettespisser av plast brukes for å utføre en enkelt COVID-19-test for øyeblikket, og de fleste spissene som brukes nå har et filter i seg som skal blokkere 100 % av aerosolene og forhindre krysskontaminering ved prøvetaking. Men hvor mye er disse betydelig dyrere og miljøkostbare tipsene egentlig til fordel for laboratorier over hele landet? Bør laboratorier bestemme seg for å droppe filteret?

 

Avhengig av eksperimentet eller testen for hånden, vil laboratorier og forskningssentre velge å bruke enten ikke-filtrerte eller filtrerte pipettespisser. De fleste laboratorier bruker filtrerte tips fordi de tror filtrene vil forhindre at alle aerosoler forurenser prøven. Filtre blir ofte sett på som en kostnadseffektiv måte å fullstendig eliminere spor av forurensninger fra en prøve, men dette er dessverre ikke tilfelle. Polyetylen pipettespissfiltre forhindrer ikke forurensning, men bremser i stedet bare spredningen av forurensninger.

 

En fersk Biotix-artikkel sier: "[ordet] barrieren er litt feilaktig for noen av disse tipsene. Bare visse avanserte spisser gir en ekte tetningsbarriere. De fleste filtre bremser bare væsken fra å komme inn i pipettetønnen." Uavhengige studier har blitt gjort som ser på alternativer til spissfiltre og deres effektivitet sammenlignet med ikke-filterspisser. En artikkel publisert i Journal of Applied Microbiology, London (1999) studerte effektiviteten til polyetylenfilterspisser når de ble satt inn i enden av pipettespissens kjegleåpning sammenlignet med ikke-filtrerte spisser. Av 2620 tester viste 20 % av prøvene overføringskontaminering på pipettenesen når det ikke ble brukt filter, og 14 % av prøvene ble krysskontaminert når en polyetylen (PE) filterspiss ble brukt (Figur 2). Studien fant også at når en radioaktiv væske eller plasmid-DNA ble pipettert uten filter, skjedde forurensning av pipetterøret innen 100 pipetteringer. Dette viser at selv om de filtrerte spissene reduserer mengden krysskontaminering fra en pipettespiss til en annen, stopper ikke filtrene kontamineringen fullstendig.


Innleggstid: 24. august 2020